Hjem       Om meg        Prosjekter        Si hei!



Å leve med sorg

Emne: Designerens Samfunnsansvar (DSA2100)

Prosjekttid: 2 uker

Metoder: double diamond,  desktop research,  brukerreiser

Type: Gruppeeksamen



Mål for prosjektet
Velg en overgangsfase i livet, lag en problemstilling og design en løsning på problemet.
Tema: Døden
Vi jobbet med døden som en overgangsfase i livet. Dette er noe alle mennesker selv må oppleve, og noe man også møter på gjennom livet.


Problemstilling
Hvordan snakke med barn om at en foresatt kommer til å dø snart?




Metode

I denne denne oppgaven har vi brukt DOUBLE DIAMOND som metode.  


Illustrasjon: Liv Karin Akselsen






Utforske
Første steg i prosessen var å skaffe innsikt
Disclaimer: på grunn av kort tid fikk vi ikke mulighet til å gjennomføre observasjoner eller intervjuer. Dermed er alt vi har kommet fram til i denne oppgaven basert på informasjon funnet på nett (desktop research), egne erfaringer og antagelser.

Illustrasjon: Liv Karin Akselsen



Vi undersøkte temaet døden og alt vi kunne komme på som handlet om hvordan man snakket med barn om døden.

Rotete oversikt over desktop research.



Tre sentrale funn
1. Man må være ærlig og konkret når man snakke mer barn om døden.
Små barn klarer ikke å tenke abstrakt og forstår ikke metaforer (Kreftforeningen, 2024).



2. Ulike barn ønsker ulik hjelp.


3. Mennesker tror at vi kan glemme døden ved å ikke snakke om den. (Antagelse basert på informasjon vi fant/ikke fant) 



Definere 

Hvordan snakke med barn om at en foresatt kommer til å dø snart?
ble til 

Hvordan kan vi bidra til å normalisere følelser rundt død, slik at ungdomsskoleelever bedre kan takle egne følelser når de opplever at noen de er glad i dør?

Liv Karin Akselsen

Ønsket effekt: å kunne godta og takle egne følelser når noen man er glad i dør
Målgruppe: ungdomsskoleelever
Setting: skolesammenheng    




Idéutvikling
Vi utarbeidet tre ulike løsninger.
Liv Karin Akselsen


Idé 1: Klassens kjæledyr
Brukerresie Klassekjæledyr. Illustrasjon: Liv Karin Akselsen


Skoleklasser/skoler får adoptere et dyr som er i sin siste livsfase. Elevene får bli kjent med dyret, passer på det, ser at det bli sykt, har gode øyeblikk med det og etterhvert får de oppleve at dyret dør.
Hvorfor?
Tanken med denne løsningen var at det å ta vare på dyret ville skape rom for samtaler rundt døden og på den måte være med å fjerne tabuet rundt død. Videre hadde vi en tanke om at elevene ville kjenne på sorg når dyret døde, og at de da kunne få anledning til å lære å håndtere disse følelsene og på den måten være mer robust i møte med død i nær relasjon.

Etikk ble en stor utfordringe med denne løsningen.



Idé 2: Role Playing Game (RPG)
Brukerreise RPG. Illustrasjon: Jakob Brattvåg Dahl


Et dataspill hvor man spiller en karakter som har mistet eller er på vei til å miste noen han er glad i. Den som spiller kan bestemme hvilke følelser karakteren har og hvordan den skal oppføre seg når han mister noen.
Hvorfor?
Spillet skulle være en hjelp for å få ungdommer til å snakke om døden. Kanskje kan spillet vekke følelser eller nye tanker hos spilleren. En mulighet hadde vært å lage et samtaleprogram rundt spillet som kunne bli brukt i skolen.




Idé 3: Interaktivt rom
Brukerreise Interaktivt rom. Illustrasjon: Hannes Skorpen Kierulf


Et eller flere rom der ungdom kan lære om døden. De kan for eksempel se en kopi/simulasjon av en død kropp og lære om hva som skjer i kroppen når en person dør. Her er det mange muligheter, men vi vil at ungdommene skal kunne bruke sansene sine og få kjenne på ulike følelser som oppstår rundt døden.

Hvorfor?
Rommet og opplevelsene man har der skal være en samtalestarter slik at døden kan bli et mindre tabu tema.



Teste og utvikle

Vi valgt å gå videre med  INTERAKTIVT ROM som løsning og utforske hvordan dette kunne se ut.
Illustrasjon: Liv Karin Akselsen


Rommet
De besøkende blir kjent med en karakter, denne karakteren dør, og man følger sorgprosessen til tre personer som hadde en relasjon til den avdøde.

Utformingen av rommet er ikke bestemt.
Det viktigste med utformingen av rommet er DE TRE SONENE.





Sone 1I sone 1 blir man INTRODUSERT FOR MARTHE. Hun er 14 år, driver med seiling og er en sprudlende jente. 

I denne sonen får man lære om livet hennes, se hvordan rommet hennes ser ut, man får se videoklipp av venner og familie som forteller om henne og videoer og bilder fra oppveksten. 

Målet er at besøkende skal bli kjent med Marthe og oppleve henne som en ekte person.


Sone 2Etter å ha blitt kjent med Marthe går man inn i Sone 2. Besøkende blir møtt med at Marthe har dødd i en seileulykke. Her ser man avisoppslag, bilder fra begravelsen, kanskje en kiste. Det spilles sentimental musikk. 





Sone 3
Når de trer inn i sone 3 møter de tre ulike veier de kan gå. Hver vei følger en person (Victoria, Sole og Erik) som gikk i klasse med Marthe, og deres sorgreise etter at hun døde. Sorgreisene er basert på de fem ulike sorgfasene fornektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept (Tilson, 2023). 

Det vi ønsker å formidle er at man kan sørge på ulike måter.



Vi må forberede ungdommene på besøket

Vi antar at ungdomsskoleelevene trenger forberedelse før de besøker rommet og oppfølging i etterkant. Her vil skolen være en aktør som kan bidra.

Illustrasjon: Jakob Brattvåg Dahl





Avsluttende refleksjoner
Som tjenestedesignere er det viktigste for oss å lage tjenester som er gode for brukeren og som løser et faktisk problem. Når gruppen min startet dette prosjektet hadde vi ingen anelse om at løsningen ville bli et rom. Vi er ikke interiørarkitekter, så det å utforme rom er ikke noe vi er eksperter på. Derfor valgte vi å heller fokusere på visjonen, og idémyldret hva som skulle være i rommet og hvordan vi best kunne fortelle en historie som ungdomsskoleelever kan relatere til og som kunne vekke følelser hos dem. 

En stor utfordring i dette prosjektet er at vi ikke fikk mulighet til å snakke med noen eller teste løsningen. Dermed kan vi ikke vite om den treffer målgruppen, eller om den fungerer.

Alle valgene vi har tatt i prosessen er grunnet i antagelser basert på egen erfaring og netnografi. Dersom vi skulle ha jobbet videre med prosjektet hadde neste steg vært å gjøre intervjuer. Da kunne vi arbeidet ut ifra færre antakelser enn vi har gjort til nå.

Dette har vært et spennende prosjekt, og flere av oss har fått øynene opp for at det er viktig å snakke om døden. Det er et stort, spennende tema som er altfor tabubelagt. Basert på den limiterte innsikten vi fikk skaffet kom det tydelig fram at det er et sterkt behov for å snakke om og normalisere døden. Det er tross alt en naturlig del av livet, derfor burde det også være en naturlig ting å snakke om.



Kilder jeg har referert til:

Tilson, A. (2023). The Five Sages of Bereavement: Navigating the Journey of Grief. Clear Cremations. https://clearcremations.com/coping-with-grief-understanding-the-stages-of-bereavement/



Sjekk ut disse prosjektene også :)

Lystig
Fysisk prototyping og plakat

NyVenn
Interaksjonsdesign


















Si hei!
Jeg liker å snakke med hyggelige folk :)



LinkedIn      Epost      Kontaktskjema